Monopoloppløsning og nye aktører, 1980 - 2000 Velkommen til vår wiki!
Vi har hatt om temaet monopoloppløsning og nye aktører. Her finner du først et sammendrag, så en grundig gjennomgang av det som skjer. Til slutt finner du ulike relevante videoklipp som kan være morsomme å se på, samt. en tidslinje og en quiz.
I 1980 begynte ting å forandre seg i mediestrukturen. En av de viktigste forandringene var kringkastingvirksomheten. Den hadde ligget under NRK siden 1933, men ble i 1980-årene åpnet for konkurranse. Mediepolitikk ble en del av Høyres politikk og det ble gitt lov til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale sendinger på tv. Aviser gikk fra å ha lokale eiere til å bli børsnoterte investeringsobjekter. Og internasjonale tv-sendinger ble sendt på norske skjermer.
Det var to viktige begrensinger for denne virksomheten. Aviser fikk ikke lov til å drive nærradiovirksomhet og sendinger på tv kunne ikke finansieres med reklame. Dette gjorde det vanskelig for folk å drive lokalradio. I samme periode åpnet NRK radiokanalen P2 som satset på ungdom.
I 1987 ble Kringkastingsloven endret slik at NRK fikk senderett, men ikke lenger monopol. Nå kunne andre også drive kringkasting og fikk lov til å prøve seg. Og sakte men sikkert mistet de monopolet, altså at de mistet eneretten. Nærradiovirksomhet ble permanent og de fikk lov å tjene penger på reklame. Lokalradioer ble også skapt.
I 1988 ble den første kommersielle nordiske kanalen sendt i Norge fra hovedkontoret i London og TV3 var inne i det norske markedet. Samme år ble det også bestemt at kabelselskapene ikke lenger skulle være nødt til å søke om konsesjon for å videreformidle tv-sendinger fra satellitter. Dette førte til at TVNorge ble dannet og formidlet reklamefinansierte tv-sendinger via satellitt. TV3 og TVNorge var nå blitt stor del av pubelikumsmarkedet og reklamemarkedet i Norge. Og dette var med på å starte en egen landsdekkende kommersiell tv-kanal som kunne mottas med vanlig antenne.
I 1991 ble kom TV2 inn i bildet. Det var en reklamefinansiert kanal som skulle ha et variert programtilbud slik som NRK. Og Norge fikk nå systemet, kalt duopol. Altså at det er to kanaler som «styrer» og begge har monopol på sin virksomhet. Duopolet foregikk sammen med NRK og konkurransen mellom de to kanalene ble senere stor. Schibsted fikk makten i TV2, men det ble strenge begrensinger for eierskapet der og Ingen fikk lov til å eie mer enn 20 %. Dette gjorde det vanskelig å bli innvistert i, så myndighetene ble enige om 33% istedenfor.
I 1993 startet kanalen p4 som satset på aldersgruppen 25-50 år. Kanalen ble raskt populær.
Som nevnt over var konkurransen nå stor mellom NRK og TV2. Og NRK satset nå stort på Dagsrevyen for å svare på konkurransen fra TV2. NRK utviklet også senere kanalen NRK 2 for å gjøre tilbudet enda større.
Når det gjaldt aviser var det fra midten av 1980-årene og fram til årtusenskiftet få eiere og familiebedrifter var det som regjerte. I 1989 ble A-pressen gjort om til konsern og mange aviser som tidligere ble drevet av familiebedrifter fikk nye eiere. Bortsett fra dette forble avismønsteret relativt upåvirket.
I 1990-årene ble det åpnet for private aktører og konkurranse i telebransjen. Telenor som tidligere var statslig monopol ble børsnotert og fikk noen private eiere. En annen utvikling i telebransjen var mobiltelefonene. De ble mindre og lettere å bruke.
Kommersialisering
På 1980-tallet skjedde det mye viktig for mediene i Norge. Strukturen ble annerledes, og det var det flere grunner til. Mye av grunnen til denne endringen, kommer av kommersialisering. Kommersialisering betyr at markedet får styre, at noe er tilpasset for å ha bred appell.(1) Dette merket man på 80- og 90-tallet i Norge: Underholdning fikk større plass, og spesielt ting på TV ble litt mindre høytidelig (man fikk underholdningsprogrammer, som tidligere ville vært useriøst).
Monopolet blir brutt
En av de viktigste tingene som betyr mye for spesielt mediet TV, er at monopolet blir brutt. Monopol betyr eneretten til å produsere eller selge, i dette tilfellet snakker vi da om at NRK var det eneste selskapet som kunne lage fjernsyn, og det var statseid. Mediene var sterkt regulert av myndighetene.
Mediepolitikk var et begrep få brukte eller kjente til, og først i 1981 satte partiet Høyre mediepolitikk på dagsordenen (agendaen). Senere samme år, desember 1981, bekjentgjorde Høyres kulturminister på den tiden, Lars Roar Langslet, at man ville prøve noe nytt. I en prøveperiode, ble det gitt konsesjoner, tillatelser fra myndighetene, til å drive med nærradio, lokal-TV og også sending/videreformidling av internasjonale satelittsendinger. Dette skulle foregå gjennom kabelnett. Noen måneder senere, ut i 1982, var det mange nærradioer i full virksomhet.
Det var noen oppstartsproblemer, for eksempel måtte de ofte dele frekvens, som igjen betydde at de enten ikke kunne sende samtidig, eller måtte sende på forskjellige steder. Programmene kunne være svært forskjellige, og mange har blitt borte frem til i dag. Et eksempel på en nærradio som var tidlig ute er RadiOrakel. De var spesielle fordi de fleste av de ansatte var kvinner.
Radiobransjens kommersialisering
Frem til 1980-tallet kunne ikke aviser drive nærradio, og ingen sendinger kunne bli finansiert med reklame. Dette var to store begrensninger, som senere ble borte. Begrensningene var der for å holde de kommersielle aktørene utenfor. Myndighetene ville ha kontroll, og ønsket å sikre mangfoldet.
I 1987 ble det en egen lov for nærradiovirksomhet. Nærkringkastingsnemnda fikk oppgave å tildele konsesjon, det vil si lov av myndighetene til å holde på. Hele bransjen ble mer kommersialisert.
Reklame-TV kommer til Noreg
Den aller første kommersielle kanalen i norske markedet var TV3. Januar 1988 hadde de sin premieresending. (2) Se bildet. TV3 kringkaster fra London, og slipper derfor de strenge skandinaviske reglene om reklame, for eksempel når det gjelder reklame rettet mot barn. (3) Den første TV-serien TV3 kjøpte og sendte var Santa Barbara.
Senere samme år bestemte norske myndigheter noe som fikk virkninger de ikke skjønte. De bestemte at kabelselskapene ikke lenger trengte å søke konsesjon, lov, for å videreformidle fjernsynssendinger fra satellitter. TVNorge oppstår som en effekt. Det var i utgangspunktet to aktører som reklamefinansierte TV-sendingene via satellitt. «Casino» med en ung Halvard Flatland var første programmet deres. Til tross for at ikke alle i de norske hjem hadde kabel- eller parabolantenne, var programmet en kjempesuksess. Både TVNorge og TV3 fikk stor markedsandel, men det var fortsatt åpent for en landsdekkende norsk kanal som kunne mottas med antenne.
Kampen om å få drive TV2 stod mellom Orkla og Schibsted. I 1991, et år før 92-generasjonen ble født, ble konsesjonen utlyst. TV2 skulle være en reklamefinansiert og riksdekkende kanal. Den skulle ha et like variert tilbud som NRK. Selv om mange tror at NRK og TV2 er «konkurrenter», er ikke dette helt riktig. NRK er finansiert med lisens, det vil si at alle husstander betaler en avgift for å få nøytrale nyheter og et variert tilbud med programmer. TV2 er hovedsakelig finansiert med reklame, og mottar også statsstøtte. Det hele betyr at NRK taper ikke på at TV2 tjener penger eller seere, for de får inn penger fra lisensen uansett. På samme måte taper ikke TV2 på at NRK gjør det bra, bare de ikke gjør det «for bra».
Nå som TV2 var med i «kampen om seerne», fikk Norge det vi kaller duopol. Legg merke til at mono som i monopol betyr en, og duo som i duopol betyr to. Statlig fjernsyn, NRK, og det kommersielle fjernsyn, TV2, drev side om side. Begge har monopol på sin virksomhet: NRK er eneste kanalen i Norge som er finansiert med lisens, mens TV2 er eneste kanalen i Norge som er kommersiell OG allmennkringkastet (siden TV2 er støttet av staten, er det påkrevd at de har nyheter. Det trenger for eksempel ikke TVNorge, som nylig sluttet med nyheter).
Da TV2 ble etablert, ble det satt strenge kår for eierskapet. For eksempel fikk ingen eie mer enn 20 prosent av kanalen. Selv om det er politisk «korrekt», skapte det vanskeligheter for kanalen i starten. Det var vanskelig å hente ny kapital. Det er veldig enkelt: de som eier vil ha innflytelse. Når mange eier litt, får ingen «vilja» si, og det blir vanskeligere å få kapital/penger. Kanalen måtte unngå konkurs, og myndighetene satte opp grensa til 33%, en tredjedel.
I 1993 kommer P4. De utlyste konsesjon for en riksdekkende kommersiell radiokanal. Vilkårene i konsesjonen liknet på TV2 sine.
NRK var forberedt på konkurranse, og satset spesielt på Dagsrevyen. De flyttet programmet frem i tid, og finpusset på det med ny studiodesign og åpningsvignett. Senere kom NRK2 også, og fjernsynstilbudet fra NRK ble med det utvidet.
I radioen hadde man nå mange ulike tilbud. P1 var for «folk flest», P2 var kulturkanal og skulle nå de kulturinteresserte med et seriøst programtilbud, P3 rettet seg mot ungdom, og skulle inneholde mye musikk. Lokalradioene ble de store taperne i mangfoldet av nye aktører.
Avisenes eiere og mediehus
I avisbransjen skjer det spesielt en ting som er verdt å merke seg. Noen få eiere eier det meste av avismarkedet, sånn er det i dag også. Orkla, Schibsted og A-pressen dominerte, ikke bare i avismarkedet.
Mange aviser var tidligere familiebedrifter, men ble nå solgt til disse nye eierne. Schibsted, som selv var et familieselskap, ble til et aksjeselskap og senere børsnotert. Aviser som tidligere var knyttet til arbeiderbevegelsen, ble ofte eid av lokale partilag. I 1989 ble A-pressen gjort om til et konsern, og folk utenfor arbeiderbevegelsen kom også til eierskap. Generelt byttet mange aviser eiere, og tradisjonen med lokalt eierskap ble nesten helt borte.
Til tross for disse drastiske forandringene i eierskap, ble det generelt lite forandring i avismønsteret. En tendens man har sett de siste årene frem til i dag, er mediehus. Mediehusene produserer både til papiraviser, nettaviser, ofte også radio og TV. Eksempler på dette er Edda media, som eier mange av de mest leste hjemmesidene om mobiltelefoner, foto, men også diskusjon.no og kvinneguiden.no. Et annet eksempel er VG, som også driver VGTV, har Norges desidert mest leste nettavis samt. Gir ut avis med helgebilag.
Telebransjen
Foruten TV, avis og radio, skjer det også monopolbrytning i telebransjen. I midten av 90-årene åpnet man for private aktører og konkurranse. Telenor ble børsnotert og delvis privatisert, mens det tidligere var et statlig eid monopol. Nå begynte de med flere tjenester, og blir store aktører i det internasjonale medie- og telemarkedet.
I løpet av 1990-årene skjer det mye med mobiltelefoner. De får et mer praktisk design, og blir billigere å kjøpe og bruke. GSM-nettverket ble bygget ut, og var en forbedring fra NMT-nettverket. Med GSM-nettverket kom SMS og MMS, og det ble mulig å bruke mobilen på ferie i utlandet, da GSM er en «standard» for store deler av verden.
(1) - Store Norske Leksikon, definisjon av "kommersiell" (2) – TV3 historie
(3) - Wikipedia
(4) – Amobil.no
Monopoloppløsning og nye aktører, 1980 - 2000 Velkommen til vår wiki!
Vi har hatt om temaet monopoloppløsning og nye aktører. Her finner du først et sammendrag, så en grundig gjennomgang av det som skjer. Til slutt finner du ulike relevante videoklipp som kan være morsomme å se på, samt. en tidslinje og en quiz.Sammendrag av temaet
Table of Contents
I 1980 begynte ting å forandre seg i mediestrukturen. En av de viktigste forandringene var kringkastingvirksomheten. Den hadde ligget under NRK siden 1933, men ble i 1980-årene åpnet for konkurranse. Mediepolitikk ble en del av Høyres politikk og det ble gitt lov til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale sendinger på tv. Aviser gikk fra å ha lokale eiere til å bli børsnoterte investeringsobjekter. Og internasjonale tv-sendinger ble sendt på norske skjermer.
Det var to viktige begrensinger for denne virksomheten. Aviser fikk ikke lov til å drive nærradiovirksomhet og sendinger på tv kunne ikke finansieres med reklame. Dette gjorde det vanskelig for folk å drive lokalradio. I samme periode åpnet NRK radiokanalen P2 som satset på ungdom.
I 1987 ble Kringkastingsloven endret slik at NRK fikk senderett, men ikke lenger monopol. Nå kunne andre også drive kringkasting og fikk lov til å prøve seg. Og sakte men sikkert mistet de monopolet, altså at de mistet eneretten. Nærradiovirksomhet ble permanent og de fikk lov å tjene penger på reklame. Lokalradioer ble også skapt.
I 1988 ble den første kommersielle nordiske kanalen sendt i Norge fra hovedkontoret i London og TV3 var inne i det norske markedet. Samme år ble det også bestemt at kabelselskapene ikke lenger skulle være nødt til å søke om konsesjon for å videreformidle tv-sendinger fra satellitter. Dette førte til at TVNorge ble dannet og formidlet reklamefinansierte tv-sendinger via satellitt. TV3 og TVNorge var nå blitt stor del av pubelikumsmarkedet og reklamemarkedet i Norge. Og dette var med på å starte en egen landsdekkende kommersiell tv-kanal som kunne mottas med vanlig antenne.
I 1991 ble kom TV2 inn i bildet. Det var en reklamefinansiert kanal som skulle ha et variert programtilbud slik som NRK. Og Norge fikk nå systemet, kalt duopol. Altså at det er to kanaler som «styrer» og begge har monopol på sin virksomhet. Duopolet foregikk sammen med NRK og konkurransen mellom de to kanalene ble senere stor. Schibsted fikk makten i TV2, men det ble strenge begrensinger for eierskapet der og Ingen fikk lov til å eie mer enn 20 %. Dette gjorde det vanskelig å bli innvistert i, så myndighetene ble enige om 33% istedenfor.
I 1993 startet kanalen p4 som satset på aldersgruppen 25-50 år. Kanalen ble raskt populær.
Som nevnt over var konkurransen nå stor mellom NRK og TV2. Og NRK satset nå stort på Dagsrevyen for å svare på konkurransen fra TV2. NRK utviklet også senere kanalen NRK 2 for å gjøre tilbudet enda større.
Når det gjaldt aviser var det fra midten av 1980-årene og fram til årtusenskiftet få eiere og familiebedrifter var det som regjerte. I 1989 ble A-pressen gjort om til konsern og mange aviser som tidligere ble drevet av familiebedrifter fikk nye eiere. Bortsett fra dette forble avismønsteret relativt upåvirket.
I 1990-årene ble det åpnet for private aktører og konkurranse i telebransjen. Telenor som tidligere var statslig monopol ble børsnotert og fikk noen private eiere. En annen utvikling i telebransjen var mobiltelefonene. De ble mindre og lettere å bruke.
Kommersialisering
På 1980-tallet skjedde det mye viktig for mediene i Norge. Strukturen ble annerledes, og det var det flere grunner til. Mye av grunnen til denne endringen, kommer av kommersialisering. Kommersialisering betyr at markedet får styre, at noe er tilpasset for å ha bred appell.(1) Dette merket man på 80- og 90-tallet i Norge: Underholdning fikk større plass, og spesielt ting på TV ble litt mindre høytidelig (man fikk underholdningsprogrammer, som tidligere ville vært useriøst).
Monopolet blir brutt
En av de viktigste tingene som betyr mye for spesielt mediet TV, er at monopolet blir brutt. Monopol betyr eneretten til å produsere eller selge, i dette tilfellet snakker vi da om at NRK var det eneste selskapet som kunne lage fjernsyn, og det var statseid. Mediene var sterkt regulert av myndighetene.Mediepolitikk var et begrep få brukte eller kjente til, og først i 1981 satte partiet Høyre mediepolitikk på dagsordenen (agendaen). Senere samme år, desember 1981, bekjentgjorde Høyres kulturminister på den tiden, Lars Roar Langslet, at man ville prøve noe nytt. I en prøveperiode, ble det gitt konsesjoner, tillatelser fra myndighetene, til å drive med nærradio, lokal-TV og også sending/videreformidling av internasjonale satelittsendinger. Dette skulle foregå gjennom kabelnett. Noen måneder senere, ut i 1982, var det mange nærradioer i full virksomhet.
Det var noen oppstartsproblemer, for eksempel måtte de ofte dele frekvens, som igjen betydde at de enten ikke kunne sende samtidig, eller måtte sende på forskjellige steder. Programmene kunne være svært forskjellige, og mange har blitt borte frem til i dag. Et eksempel på en nærradio som var tidlig ute er RadiOrakel. De var spesielle fordi de fleste av de ansatte var kvinner.
Radiobransjens kommersialisering
Frem til 1980-tallet kunne ikke aviser drive nærradio, og ingen sendinger kunne bli finansiert med reklame. Dette var to store begrensninger, som senere ble borte. Begrensningene var der for å holde de kommersielle aktørene utenfor. Myndighetene ville ha kontroll, og ønsket å sikre mangfoldet.I 1987 ble det en egen lov for nærradiovirksomhet. Nærkringkastingsnemnda fikk oppgave å tildele konsesjon, det vil si lov av myndighetene til å holde på. Hele bransjen ble mer kommersialisert.
Reklame-TV kommer til Noreg
Den aller første kommersielle kanalen i norske markedet var TV3. Januar 1988 hadde de sin premieresending. (2) Se bildet. TV3 kringkaster fra London, og slipper derfor de strenge skandinaviske reglene om reklame, for eksempel når det gjelder reklame rettet mot barn. (3) Den første TV-serien TV3 kjøpte og sendte var Santa Barbara.Trykk her for å se VGs oppslag av at TV3 har fått lov til å drive TV.
Senere samme år bestemte norske myndigheter noe som fikk virkninger de ikke skjønte. De bestemte at kabelselskapene ikke lenger trengte å søke konsesjon, lov, for å videreformidle fjernsynssendinger fra satellitter. TVNorge oppstår som en effekt. Det var i utgangspunktet to aktører som reklamefinansierte TV-sendingene via satellitt. «Casino» med en ung Halvard Flatland var første programmet deres. Til tross for at ikke alle i de norske hjem hadde kabel- eller parabolantenne, var programmet en kjempesuksess. Både TVNorge og TV3 fikk stor markedsandel, men det var fortsatt åpent for en landsdekkende norsk kanal som kunne mottas med antenne.
"Langt over en million norske TV-seere kan vente seg en omstridt nyttårspresang. Mye tyder på at landets kabel-TV-selskaper gir blaffen i forbudet mot å ta ned TV3 fra satellitt, og sende det ut i TV-stuene. Fra nyttårsaften kan dermed TV3-programmene bli en hard konkurrent til NRK, og et kjærkomment programtilbud til halve TV-Norge. "
Se den eksterne linken for et VG-oppslag.
TV2 blir skapt, P4 kommer
Kampen om å få drive TV2 stod mellom Orkla og Schibsted. I 1991, et år før 92-generasjonen ble født, ble konsesjonen utlyst. TV2 skulle være en reklamefinansiert og riksdekkende kanal. Den skulle ha et like variert tilbud som NRK. Selv om mange tror at NRK og TV2 er «konkurrenter», er ikke dette helt riktig. NRK er finansiert med lisens, det vil si at alle husstander betaler en avgift for å få nøytrale nyheter og et variert tilbud med programmer. TV2 er hovedsakelig finansiert med reklame, og mottar også statsstøtte. Det hele betyr at NRK taper ikke på at TV2 tjener penger eller seere, for de får inn penger fra lisensen uansett. På samme måte taper ikke TV2 på at NRK gjør det bra, bare de ikke gjør det «for bra».Nå som TV2 var med i «kampen om seerne», fikk Norge det vi kaller duopol. Legg merke til at mono som i monopol betyr en, og duo som i duopol betyr to. Statlig fjernsyn, NRK, og det kommersielle fjernsyn, TV2, drev side om side. Begge har monopol på sin virksomhet: NRK er eneste kanalen i Norge som er finansiert med lisens, mens TV2 er eneste kanalen i Norge som er kommersiell OG allmennkringkastet (siden TV2 er støttet av staten, er det påkrevd at de har nyheter. Det trenger for eksempel ikke TVNorge, som nylig sluttet med nyheter).
Da TV2 ble etablert, ble det satt strenge kår for eierskapet. For eksempel fikk ingen eie mer enn 20 prosent av kanalen. Selv om det er politisk «korrekt», skapte det vanskeligheter for kanalen i starten. Det var vanskelig å hente ny kapital. Det er veldig enkelt: de som eier vil ha innflytelse. Når mange eier litt, får ingen «vilja» si, og det blir vanskeligere å få kapital/penger. Kanalen måtte unngå konkurs, og myndighetene satte opp grensa til 33%, en tredjedel.
I 1993 kommer P4. De utlyste konsesjon for en riksdekkende kommersiell radiokanal. Vilkårene i konsesjonen liknet på TV2 sine.
Mer om radio
I 2003 vant Lars Roar Langslet Prix Radios første Hederspris. I begrunnelsen står det "Hedersprisen går til mannen som tok initiativ til oppløsningen av kringkastingsmonopolet høsten 1981. Dette førte til at de første nærradioene kunne starte sine sendinger i 1982, for drøyt 20 år siden. Konsekvensen av dette har ikke bare vært at vi har fått et stort og dynamisk mangfold i eteren, både radio og TV, men også at vi har fått et sterkere og mer potent NRK."Lars Roar Langslet er en høyrepolitiker, og er kjent som mannen som åpnet for private lokalradioer.
NRKs «comeback»
NRK var forberedt på konkurranse, og satset spesielt på Dagsrevyen. De flyttet programmet frem i tid, og finpusset på det med ny studiodesign og åpningsvignett. Senere kom NRK2 også, og fjernsynstilbudet fra NRK ble med det utvidet.I radioen hadde man nå mange ulike tilbud. P1 var for «folk flest», P2 var kulturkanal og skulle nå de kulturinteresserte med et seriøst programtilbud, P3 rettet seg mot ungdom, og skulle inneholde mye musikk. Lokalradioene ble de store taperne i mangfoldet av nye aktører.
Avisenes eiere og mediehus
I avisbransjen skjer det spesielt en ting som er verdt å merke seg. Noen få eiere eier det meste av avismarkedet, sånn er det i dag også. Orkla, Schibsted og A-pressen dominerte, ikke bare i avismarkedet.Mange aviser var tidligere familiebedrifter, men ble nå solgt til disse nye eierne. Schibsted, som selv var et familieselskap, ble til et aksjeselskap og senere børsnotert. Aviser som tidligere var knyttet til arbeiderbevegelsen, ble ofte eid av lokale partilag. I 1989 ble A-pressen gjort om til et konsern, og folk utenfor arbeiderbevegelsen kom også til eierskap. Generelt byttet mange aviser eiere, og tradisjonen med lokalt eierskap ble nesten helt borte.
Til tross for disse drastiske forandringene i eierskap, ble det generelt lite forandring i avismønsteret. En tendens man har sett de siste årene frem til i dag, er mediehus. Mediehusene produserer både til papiraviser, nettaviser, ofte også radio og TV. Eksempler på dette er Edda media, som eier mange av de mest leste hjemmesidene om mobiltelefoner, foto, men også diskusjon.no og kvinneguiden.no. Et annet eksempel er VG, som også driver VGTV, har Norges desidert mest leste nettavis samt. Gir ut avis med helgebilag.
Telebransjen
Foruten TV, avis og radio, skjer det også monopolbrytning i telebransjen. I midten av 90-årene åpnet man for private aktører og konkurranse. Telenor ble børsnotert og delvis privatisert, mens det tidligere var et statlig eid monopol. Nå begynte de med flere tjenester, og blir store aktører i det internasjonale medie- og telemarkedet.I løpet av 1990-årene skjer det mye med mobiltelefoner. De får et mer praktisk design, og blir billigere å kjøpe og bruke. GSM-nettverket ble bygget ut, og var en forbedring fra NMT-nettverket. Med GSM-nettverket kom SMS og MMS, og det ble mulig å bruke mobilen på ferie i utlandet, da GSM er en «standard» for store deler av verden.
(1) - Store Norske Leksikon, definisjon av "kommersiell"
(2) – TV3 historie
(3) - Wikipedia
(4) – Amobil.no
Tidslinje
christine b. on Dipity.
TV2s første nyhetsvignett
God Morgen Norges første sending
Quiz